– «STJERNA» ble min nøkkel til kirkedøra

«Som prestesønn fra Vinje i Telemark hadde jeg lenge lyst til å komme tilbake til kirkerommet. Men jeg ville ikke begynne å reise rundt med tradisjonelle julekonserter. Stjerna fra øst ga meg et stoff det var verdt å reise med. Stjerna ble min nøkkel til kirkedøra».

Geirr Lystrup

På slutten av 1990-tallet dro jeg til St. Petersburg og Moskva på besøk. Sveinung studerte der. Etter sterke inntrykk fra forgylte katedraler og slitne bakgater kom jeg tilbake med en bunke CD-er, de fleste med folkemusikk av Moskva Balalaika Quartet. Musikken grep meg. Jeg begynte å skrive norske tekster til de vakre melodiene. Etter hvert grodde ideen fram: «Stjerna fra øst».

Etter litt skriving og feiling skjønte jeg at Juleevangeliet kunne omskrives fra ørkensol til snø og granskog. Jeg fletta inn våre egne folkelige legender og eventyr. Det litt fjerne budskapet om Jesusbarnet i Betlehem rykket nærmere. Jesusbarnet kaller jeg konsekvent Ongen, barnet som må berges i en kald og ofte nådeløs verden.

Da jeg syntes jeg hadde fått til en helhet, tok jeg kontakt med Solheimkoret. Nille skrev fine korarrangement, og Stjerna var på himmelen.

Solheimkoret er altså det første koret i Norge som har framført Stjerna fra øst. Det skjedde i Tingnes kirke på Nes i 2001.

«Underbare natt på taigaen
Underbare natt på jord
Himlen heiser den store stjerna
Jomfru Maja er blitt mor»

Slik begynner en av sangene.  Forestillingen er en konsert med kor, solister og de fire russiske musikerne. Mellom sangene forteller jeg min versjon av verdens vakreste fortelling. Josef og Maja skal besøke frendene sine på taigaen midt på vinteren. På veien må Maja føde. Hun føder Ongen i et fjøs ei kald desembernatt. Gjeterne på marken diktet jeg om til «rypejegerne oppi heia». I fjøset får den Hellige familien også besøk av tre små konger, som har med hver sin gave til Ongen. Kongene, de vise menn, kan fortelle at Ongen er i stor fare, fordi røverkongen der i traktene er redd for makta si og vil utrydde alle guttebarn. Der starter en eventyrlig flukt, ikke i ørkenen mot Egypt, men over taigaen under stjerna fra øst.

Som prestesønn fra Vinje i Telemark hadde jeg lenge lyst til å komme tilbake til kirkerommet. Men jeg ville ikke begynne å reise rundt med tradisjonelle julekonserter. Stjerna fra øst ga meg et stoff det var verdt å reise med. Stjerna ble min nøkkel til kirkedøra.

Den universelle fortellingen om barnet som blir født og seinere må reddes hadde ligget lenge i tankene. Da jeg fikk det store utvalget russiske folketoner, ble fortellingen om Ongen formet etter hvert. Jeg plukket ut 15-20 av de beste melodiene og skrev norske tekster slik at de enkelte sangene kunne stå som en del av en fortelling. Og fortellerstemmen er lagt til en betraktende hund som følger dem på vegen.

Stjerna har gjennom 15 år ført meg og Moskva Balalaika Quartet rundt i hele Norge, helt til Longyearbyen og Barentsburg. Stjerna har engasjert 70-80 kor. Og mange av korene, slik som Solheimkoret, har gjort forestillingen flere ganger. Mange føler nok at det er et aktuelt stoff  i dagens flyktningesituasjon. Og forholdet til Russland gjør det viktig å vise at musikk kan forene over landegrensene.

Men det er mulig at når vi nå har kommet tilbake til Ringsaker, Anna Sundstrøm Otervik og Solheimkoret, så er ringen sluttet og Stjerna kan få lov å hvile…

Men nå gler jeg meg til fine konserter i Veldrekirka!