For ti år siden, til Alf Prøysens 100-årsdag, ble mange av hans folkekjære viser arrangert for blandakor i konkurransen «Prøysen i kor», som Solheimkoret arrangerte.
Nå, ti år etter tar vi frem igjen f.eks. «Tango for to», «Slipsteinsvalsen», «Trassvisa hennes Tora», og lar de speil seg i sanger andre folkekjære visekunstnere og komponister har laget. Det er med stor glede vi ønsker deg velkommen til konserten Prøysen i kor på Tingnes kulturhus 26. mai kl. 18.00! Dørene åpnes ca. kl. 17.00.
– Hva er tanken bak å sette Prøysens viser sammen med andre sanger, dirigent i Solheimkoret Inger-Pernille Stramrud?
– Prøysen skrev mye om folk og mellommenneskelige realsjoner, og folk forandrer seg lite fra generasjon til generasjon. Det tidløse ved Prøysen vises ekstra godt når en setter sangene og visene hans sammen med andre typer sanger, skrevet av andre. Som eksempel kan en ta tematikken i «Trassvisa hennes Tora». Det er ikke vanskelig å forestille seg at den teksten handler om forbudt kjærlighet. Vi setter derfor den visa sammen med Cornelis Vreeswijks sang «Balladen om herr Fredrik Åkare ock söta fröken Cecilia Lind», som har samme tematikk.
Se konsertprogrammet på Tingnes her!
Vi «speiler» ergo Prøysens viser i andres komposisjoner, og lar hans diktning få en resonans i kanskje mer tidsaktuell musikk. Slik har vi tenkt, og dette ligger til grunn for hvordan vi har bygget opp programmet for konserten på Tingnes den 26. mai kl. 18.00.
– Dette blir en konsert med mange nye korarrangementer?
– Ja, nå resirkulerer vi flere av de korarrangementene vi fikk laget i forbindelse med arrangørkonkurransen «Prøysen i KOR» som Solheimkoret arrangerte i fra 2012-2014. Dette er arrangement som er trykket opp og solgt – både i et eget hefte og som særtrykk.
De er i bruk i kor over hele Norge. Ryktene forteller at man sågar har hørt «Husmannspolkaen», som ble til i forbindelse med konkurransen, framført av utenlandske kor ved festivaler i utlandet. Dette synes vi er stor stas!
Det var et kjempestort løft for et kor å utlyse en konkurranse for korarrangører. Det var utrolig mye jobb, og vi var veldig heldige som klarte å dra prosjektet så vel i havn – takket være dyktige korsangere som også bød på sin tilleggskompetanse.
Det er en stor glede for oss å ta disse arrangementene fram igjen i dag, og anerkjenne den høye kvaliteten på produktene! For publikum er det bare å glede seg til å høre dem.
– Litt om Solheimkoret i dag, hvordan låter det?
– Solheimkoret har hatt en enorm utvikling de siste årene. Kvaliteten sitter hos sangerne som stadig blir mer og mer bevisste på egen prestasjon og betydning, parallelt med at kompetansen omkring sang og korklang øker etter hvert som man jobber med avansert kormusikk, hvilket de fleste av Prøysenarrangementene er.
Kvalitet kommer ikke av seg sjøl, og kvalitet er ferskvare. Det trengs kontinuerlig fokus på klang, intonasjon, foredrag, ja alt det korsangere hører om til stadighet.
Men noe som ikke så mange tenker over er at faktorer som øvingslokaler også er med på å bidra til sangernes selvtillit. Et dårlig øvingslokale kan faktisk virke ødeleggende for korets evne til å prestere, mens et godt øvingslokale har motsatt effekt.
Koret teller nærmere 70 sangere, og vi vet vi er svært privilegerte som har hatt en jevn tilstrømming av medlemmer på alle stemmer.